For å ha mat på kjøkkenet er en handletur i matbutikken uunngåelig. Etter en lang arbeidsdag kan det være lite fristende og bruke tid på å handle. Det kan lett ende i en stressende og lite kreativ handletur, der man gjør dårlige matvalg.
Matavisen.no gir deg ti sunne og enkle handletips:
1. Gjør sunne og økonomiske matvalg i rett matbutikk.
Velg ferske og naturlige matvarer. Disse matvarene koster mer, så du må vurdere dette ut fra din økonomiske situasjon. Meny, Centra og Ultra er eksempler på litt dyrere matbutikker med stort vareutvalg -også fra ferskvarer. Rema 1000, Rimi og Kiwi har derimot et noe mindre vareutvalg, men til lavere priser. Hos disse lavpriskjedene finner du lettere sunne og billige alternativer i butikkhyllene.
Bli kjent med den butikken du liker best. Er du lommekjent går handleturen raskere.
2. Unngå tidsklemma.
Velg heller større matinnkjøp færre dager i uka. Du kan for eksempel gjøre handletur hver torsdag og mandag. Gjerne på tidspunkt hvor det er lite kunder i butikken. Før du handler bør du sjekke varebeholdningen hjemme og planlegge hva som må kjøpes inn helt fram til neste handletur. Skriv ned en handleliste på hva du trenger.
Et tips er å holde seg mest mulig til varene på handlelista. Det er enklere hvis du tar handleturen alene. Slik sparer du tid og penger, på lokketilbud og andre fristelser, for deg og din familie.
3. Ikke gå i matbutikken på tom mage.
Når man er sulten er det utrolig lett å gjøre dårlige matvalg.
4. Lær deg de sunne basismatvarene.
En matbutikk inneholder ofte flere alternativer av en generell matvare. Lær deg å velge ut de beste og sunneste alternativene til en rimelig pris. Stikkordene er grove kornprodukter, vegetabilske oljer, grønnsaker, frukt, bønner, linser, nøtter, fisk og fjærkre.
Når du ser etter grove kornprodukter inkluderer dette grovt brød, grove knekkebrød, fullkornsblandinger, fullkornswraps, havregryn, sammalt hvete, sammalt rugmel, fullkornspasta og naturris.
Vegetabilske oljer er en god kilde til sunt umettet fett. Dette inkluderer hovedsakelig myk margarin og oljer fra oliven, raps, jordnøtt, linfrø, solsikke, mais, soya og sesam.
Les mer om sunne basisvarer på kjøkkenet.
5. Finn sunnere varianter av fabrikkert mat.
Siden fabrikkert utgjør en stor andel av kostholdet vårt, så er det vesentlig å velge det beste alternativet. Trikset er å lese etiketten på produktene som ved første øyekast kan virke kvalitetsrike og sunne.
• Blant ulike juiceprodukter er det lett at produsentene kan lure deg. Du bør derfor alltid forsikre deg om at det er 100 % juice av riktig type frukt, og at den ikke er tilsatt sukker. Sunnere alternativer kan være juice som inneholder en større andel av frukt eller bær rike på antioksidanter.
• Du bør også velge magre meieriprodukter uten tilsatt sukker. Dette inkluderer mager kesam istedenfor rømmevarianter, lette melketyper fremfor helmelk og fløte, og cottage cheese og mager ost som alternativ til fetere oster. Blant lette yoghurtprodukter er naturell yoghurt, mild og lett yoghurt, og lettere go'morgen noen gode alternativer uten søtningsstoffer.
6. Lær deg merker for økologisk og sunn mat.
Flere instanser gjør det i dag lettere for deg å finne gode eller sunnere alternativer blant matvarene. Dette gjøres ved å merke produktene.
• Ø-merket brukes til å merke økologiske matvarer. Det mest kjente er ”Ø-merket” som sikrer den økologiske kvaliteten på matvarer i Norge. Likevel finner du også økologiske matvarer fra utlandet i flere norske butikker. Økologiske produkter kan derfor også være merket med det svenske merket ”Krav”, det danske merket ”Statskontrollert økologisk”, eller EU-merket for økologisk produksjon. Forskere fra Newcastle University har antydet at økologiske matvarer kan være sunnere enn vanlig mat, men dette er mye omdiskutert.
• ”Nøkkelhullet” symboliserer sunnere mat. Myndighetene i Norge, Sverige og Danmark har valgt Nøkkelhullet som en veileder til matvarer som bidrar til et sunt og variert kosthold. Nøkkelhull-merket settes på matvarer med mindre fett, natrium og sukker, og en viss mengde kostfiber, og viser til sunnere alternativ sammenliknet med andre matprodukter av samme sjanger.
• Brødskala'n: Flere brødvarer er i dag også merket med ”brødskala'n” som angir hvor grovt brødet er. Det forteller hvor stor andel sunn og grovt sammalt mel, hele korn og kli et brød inneholder. Jo grovere brødet er, desto større er innholdet av sunne komplekse karbohydrater, kostfiber, vitaminer og mineraler.
7. Lær å lese ingredienslisten og næringsdeklarasjonen.
For deg som ønsker å studere innholdet i matproduktene på egenhånd, kan det gjøres ved å lese ingredienslisten og næringsdeklarasjonen. Generelt bør du velge de sunneste produktene med mindre mettet fett, salt og sukker, og et høyere innhold av kostfiber.
Lær ingredienslisten her.
Lær næringsdeklarasjonen her.
8. Finn sunn ferdigmat og sunn kos.
I blant er det greit å spise ferdigmat eller unne seg sunn kos i løpet av uken. Eksempler er lapskaus, fjordland kokt laks, supper med lavere saltinnhold, Mia pizza med fem prosent fett, lettis og mørk sjokolade med over 70% kakaobønner.
9. Lær deg hva som er sunn drikke.
Kjøp heller vann på flaske, istedenfor brus og saftholdige drikker. Blir dette kjedelig kan du putte agurk eller sitron i vannet. Andre sunnere varianter er urte- og fruktte, ekstra lettmelk, og i tilfeller saft og brus med tilsatt søtningsstoffer.
10. Følg med på sunn matguide
Hver måned tester Matavisen.no sunne matprodukter innenfor bestemte sjangere. Sjekk ut testvinnerene her!
Ulike økologiske merker: For å bruke betegnelsen ”økologisk” på ulike matvarer har produksjonen gjennomgått en kontroll og godkjenning av en sertifiseringsinstans. Alle økologiske matvarer som produseres i Norge har en godkjenning fra Debio.
Brødskala'n: Grovhetsmerket gjør det enklere for forbrukeren å velge et sunnere og grovere brød. Kilde: Opplysningskontoret for brød og korn.
Artikkelen i utskriftsvennlig format
Kontakt redaksjonen i Matavisen.no
Tips MSN Reporter
