Energigivende søtstoffer
Denne gruppen søtstoffer tilfører kroppen like mye energi som sukker, og gir nesten den samme stigningen i blodsukkeret. Dette er sukkeralkoholer. Disse stoffene som ender på -ol gir tilsvarende kalorier som sukker. De finnes likevel i tyggegummi og drops fordi de ikke skader tennene i like høy grad gir som sukker.

Eksempler på slike stoffer er:


- Sorbitol (E420)


- Xylitol (E967)


- Mannitol (E421)


- Laktitol (E966)


- Maltitol (E965)


- Isomalt (E953)


- I tillegg til hydrogenert glukosesirup

Energifrie søtstoffer
Denne gruppen søtstoffer kalles også intense eller kunstige søtstoffer, og er den mest brukte sukkererstatningen i mat og drikke. Disse stoffene gir en kraftig søtningssmak flere hundre ganger mer intensivt enn naturlig sukker. Derfor trenger man å tilføre veldig lite av søtstoffet i matvarer for å oppnå den samme søte smaken. Energibidraget fra så små mengder søtstoff er nesten ubetydelig, og det er heller ingen økning i blodsukkeret.

Intense søtstoffer tilllatt i Norge:


- Acesulfam K (E950)


- Aspartam (E951)


- Cyklamat (E952)


- Sakkarin (E954)


- Sukralose (E955)


- Taumatin (E957)


- Neohesperidin DC (E959)

Det er vanlig å bruke en kombinasjon av de energifrie stoffene for å oppnå god smak på de bestemte matvarene. Stoffene finnes i blant annet sukkerfrie varianter av brus, yoghurt, saft, syltetøy, sjokolademelk, cappuccino- og kakaoposer, ketchup, smakstilsatt vann, vitamintilskudd og drops.

Hvorfor bytte ut sukker med energifrie søtningsstoffer?
Energifrie søtningsstoffer er først og fremst gunstig for diabetikere. Det gjør at denne gruppen kan spise søt mat og likevel begrense sukkerinntaket og kontrollere blodsukkeret sitt.

For den generelle befolkningen kan matvarer med søtstoffer være ønskelig for å kjenne søtsmak, men samtidig redusere kaloriinntaket fra sukkerholdig mat. Videre gir både energigivende og energifrie søtstoffer mindre skade på tennene enn naturlig sukker.

KUNSTIGE SØTSTOFFER: Søtstoffer er 30 til 600 ganger søtere enn sukker.

Er energifrie søtningsstoffer skadelig?
I dag er energifrie søtningsstoffer mye diskutert. Det ligger mye forskning til grunn, og hvert søtningsstoff har blitt nøye testet etter trygghet, kvalitet og stabilitet i ulike matvarer.

Det har blitt fastsatt et akseptabelt daglig inntak (ADI) for hvert enkelt søtningsstoff. ADI er den øvre grense på hvor mye man kan daglig innta av søtningsstoffet gjennom hele livet uten vesentlig helserisiko på grunnlag av all tilgjengelig dokumentasjon man har i dag. Den gjennomsnittlige nordmann er godt innenfor ADI.

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet gir følgende råd om drikker med søtstoff:


- Vann er den beste tørstedrikken


- Skal man likevel drikke noe søtt anbefaler de å bytte ut sukkerholdige drikker til drikker med søtstoffer.


For de fleste skal dette gå greit uten at det skal gi helsefarlig risiko fra tilsetningsstoffer. Hovedårsaken til anbefalingene er å redusere sukkerinntaket og å forebygge tannråte.


-Det er også viktig å ikke overdrive inntaket av drikke med søtstoffer.


Dette er fordi ekstremt inntak av drikker med søtstoffer kan gi for mye av konserveringsmiddelet benzosyre enn hva som er fastsatt å være helsemessig trygt. De bemerker også at syreskader på tennene kan oppstå uansett om man velger drikker med søtstoffer eller sukker.


-Når det gjelder barn under 3 år bør denne gruppen ikke gis drikker med søtstoffer.


Grunnen er barnets lave kroppsvekt, slik at inntaket lett kan overstige øvre grense for anbefalt inntak.

Når det gjelder hvordan disse intense energifrie søtstoffene virker på sultfølelse og appetitt trengs det mer forskning på disse områdene.

Tips en venn om denne testen/artikkelen!

Tips til:   Tips fra:

 Artikkelen i utskriftsvennlig format   Kontakt redaksjonen i Matavisen.no
Del på Facebook Legg til på Nettby   Tips MSN Reporter