Om Matavisen.no   Annonser   Kontakt  



matavisen.no
Finn sunne oppskrifter
Spis seks måltider dagen! I vårt oppskriftsøk finner du
hvert måltid med forslag til sunne oppskrifter.



 FORSIDEN   MATFAKTA   SUNNHETSTIPS   SUNN MATGUIDE   HELSE   BARN   TRENING   DIETT





Lær nærings-
deklarasjonen


Et sunt kosthold blir lettere hvis du vet hva du spiser! Her kan du lett lære å lese hva slags næring maten din inneholder.

Tekst: Redaksjonen

Vil du vite hva slags næringsstoffer du spiser? Les næringsdeklarasjonen. Du finner den gjerne i en tabell under ingredienslisten på matvaren.

Hva viser næringsdeklarasjonen?
Næringsdeklarasjonen viser mengden energi og næringsstoffer oppgitt per 100 gram matvare.

Protein, karbohydrat og fett er de viktigste næringsstoffene som oppgis, men på flere produkter er også mengden av kostfiber og natrium oppgitt. Slik kan man holde en oversikt over hvor mye man får i seg av hvert enkelt stoff.

Videre kan man også finne mengden sukkerarter av karbohydrater, og hvor mye mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer det er tilstede fra totale fettinnholdet.

I tilfeller oppgis også vitaminer og mineraler i næringsdeklarasjonen. Disse er kun oppgitt i næringsdeklarasjonen dersom konsentrasjonen er så høy at den utgjør et betydelig bidrag i vårt kosthold. Det er derfor viktig å vite at matvarer kan inneholde vitaminer i mindre mengder selv om dette ikke er deklarert.



NÆRINGSDEKLARASJONEN: Slik leser du næringsinnholdet i en matvare.

Lettere å leve sunt
En sunn livsstil med bedre kostholdsvaner krever at man kan se hva maten inneholder. Ved å lese næringsinnholdet kan du sammenligne ulike produkter, som for eksempel yoghurter, og se hvilken som inneholder færrest kalorier, minst mettet fett, og lavest sukkerinnhold. Dette er spesielt viktig for de som ønsker å gå ned i vekt eller som har bestemte ernæringsmessige behov.

Selv om nordmenn er opptatt av hva de spiser kan næringsinnholdet være vanskelig å forstå.


Hva betyr de ulike stoffene?

Energi: Karbohydrater, protein og fett fra ulike matvarer gir kroppen energi til å fungere. Kilojoule (kJ), eller mer vanlig kilokalorier (kcal), brukes som enheter for å måle energien som man får fra ulike matvarer. Kilokalorier betegnes ofte som kalorier.

For å vedlikeholde vekten din må kaloriinntaket være like stort som kaloriforbrenningen din. Hvis du spiser mer kalorier enn kroppen din forbrenner, vil du gå opp i vekt. Hvis du spiser mindre kalorier enn kroppen din forbrenner, vil du gå ned i vekt. Mengden kalorier som akkurat din kropp trenger i løpet av en dag avhenger blant annet av kroppsstørrelse, alder, muskelmasse og ditt aktivitetsnivå.

Regn ut ditt kaloribehov. .

Protein: Ett gram protein gir 4 kcal. Likevel spiller protein en mindre rolle som energikilde i forhold til karbohydrat og fett. Proteiner er først og fremst som byggemateriale i kroppen. De er nødvendige for vekst, utvikling, vedlikehold og reparasjon av kroppens celler og vev.

Les mer om protein. .

Karbohydrat: Ett gram karbohydrat gir 4 kcal. Karbohydrater omfatter stivelse, sukker og kostfiber. Det er det næringsstoffet vi trenger mest av, og det er hjernens viktigste energikilde.

Herav sukkerarter: Mengde av karbohydrater som utgjør sukkerarter. Glukose, fruktose, galaktose, sukrose, laktose, og maltose er ulike typer sukkerarter. De kan klassifiseres i to grupper, naturlig sukker og tilsatt sukker. Naturlig sukker finnes naturlig i råvarer, som frukt, grønnsaker og melk. Tilsatt sukker kan være hvitt sukker, eller andre isolerte sukkerprepararter, som er tilsatt maten for å gi mer søtsmak. For mye tilsatt sukker går utover inntaket av andre næringsstoffer, og øker risiko for overvekt og tannråte.

Les mer om karbohydrater. .

Fett: Et gram fett inneholder 9 kcal. Det er den mest konsentrerte energikilden i matvarer, og vårt viktigste energilager. Fettet er bygd opp av ulike fettsyrer. Fettsyrer kan deles inn i tre grupper mettede-, enumettede-, og flerumettede fettsyrer Det viser seg at inntaket av mettede fettsyrer øker mengden kolesterol i kroppen. Derimot kan inntaket av enumettede- og flerumettede fettsyrer ha motsatt gunstig effekt, ved å senke blodkolesterolet.

Herav mettede fettsyrer: Matvarer med høyt innhold av mettede fettsyrer har fast form ved romtemperatur. Mettet fett finnes hovedsakelig i animalsk fett fra kjøtt og melkeprodukter, som smør, ost, fløte og rømme. Det finnes også i noen vegetabilske kilder, som kokos og kakaosmør.

Herav enumettede fettsyrer: Gode kilder er planteoljer fra oliven, raps, soya, solsikke, mais, jordnøtt, linfrø og sesam. Andre matkilder er myk margarin, avokado, kylling og nøtter.

Herav flerumettede fettsyrer: Både omega-3 og omega-6 fettsyrer er flerumettede fettsyrer. For å få riktig balansert inntak av omega-6 til omega-3 fettsyrer, bør befolkningen generelt øke inntaket av omega-3 fettsyrene. Mens det er mye omega-6 fettsyrer i de samme matkildene som man finner enumettede fettsyrer, finnes omega-3 fettsyrer spesieielt i linfrø- og rapsolje, tran og fet fisk (laks, sild, kveite og makrell).

Les mer om fett. .

Kostfiber: kan omtales som et ufordøyelig karbohydrat som passerer nedover tarmen uten at kroppen tar det inn. Dermed gir ikke kostfiber energi. Likevel virker det gunstig på mage- og tarmfunksjonen, og det kan redusere risikoen for ulike livsstilssykdommer.

Natrium: 5 gram salt tilsvarer 2 natrium. Natrium er viktig for å opprettholde vannbalansen i kroppen og for aktiviteten i musklene og nervene. Likevel spiser vi nordmenn for mye salt, og et økt saltinntak er direkte assosiert med høyere blodtrykk. I grove trekk inneholder ikke en matvare for mye salt hvis den inneholder mellom 0,1 -0,5 g natrium per 100 gram matvare.

Velg sunne matvarer
Generelt bør du velge matvarer med mindre sukker, mettet fett, og natrium, og mer kostfiber. Ved å sammenligne næringsinnholdet mellom samme type matprodukter kan du plukke ut det sunneste alternativet.

Myndighetene i Norge, Sverige og Danmark har også startet en felles nøkkelhull-merking av sunnere matvarer. Det gjør det lettere for forbrukerne å finne de sunne matvarene uten å granske næringsdeklarasjonen. Nøkkelhullet er en frivilling merkeordning, og settes på ferdigpakkede matvarer med mindre fett, natrium og sukker, og en viss mengde kostfiber. Produkter med søtningsmiddel kan ikke få nøkkelhullet.

Frivillig næringsdeklarasjon
Det er frivillig å opplyse om næringsinnholdet, men flere og flere matprodusenter har valgt å ha en næringsdeklarasjon på deres produkter. Det er likevel et krav å gi opplysning, hvis produsenten kommer med bestemte ernæringspåstander. Skriver produsenten at produktet er ”lett”, må relevante næringsstoffer oppgis. Matvarer med det sunne nøkkelhullet skal derfor også ha en næringsdeklarasjon.




Tips en venn om denne testen/artikkelen!
Tips til:   Tips fra:  

 Artikkelen i utskriftsvennlig format   Kontakt redaksjonen i Matavisen.no
Del på Facebook Legg til på Nettby Tips MSN Reporter om   Tips MSN Reporter


      



Sunn handletur


Tips på handleturen
Her er ti smarte tips for å gjøre turen i matbutikken både sunn og enkel. Les mer



Lær ingredienslisten
Vil du vite hva du spiser? På ingredienslisten kan du lese hvilke ingredienser det er i en matvare. Les mer


Lær nærings-
deklarasjonen

Et sunt kosthold blir lettere hvis du vet hva du spiser! Her kan du lett lære å lese hva slags næring maten din inneholder. Les mer






OM MATAVISEN.NOKONTAKTLEGG SOM STARTSIDELEGG TIL I FAVORITTER  

Matavisen.no - Sunn mat er livsglede!
Utgiver: Matavisen.no / Microenta AS, Kingos gate 15, 0457 Oslo. Tlf: +47 92 89 93 05.
Redaktør: Rubina Olsen rubina@matavisen.no / Generelle henvendelser: kontakt@matavisen.no

Alt innhold er beskyttet i henhold til Lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverksloven).
Design: Microenta AS Powered by Bluebox