Konsistensmidler omfatter emulgatorer, fortykningsmidler, geleringsmidler, fuktighetsbevarende midler, fyllemidler, modifiserende stivelser og stabilisatorer. Disse bidrar til å gi maten ønsket konsistens. Flere stoffer brukes ofte samtidig for å gi ønsket konsistens på maten. Deres oppgaver er blant annet kunne blande olje med vann, gjøre væsker mer tyktflytende, og unngå at maten skiller seg. Konsistensmidler er kodet med E-nummer hovedsakelig fra 322 til 495.
Emulgatorer
Disse konsistensmidlene tilsettes for å gjøre det mulig å blande fettstoffer og vann, som er to ikke blandbare faser, til en homogen blanding. Slik at vi kan kjøpe matvarer med jevn konsistens. Det kan brukes ved fremstilling av produkter som margarin, majones og iskrem. Lecithin (E 322) er en emulgator som finnes blant annet i eggeplomme. Det er ufarlig, og brukes i barnemat, margarin, majones, iskrem, sjokolade, kaker og brød.
Fortykningsmidler og geleringsmidler
Disse konsistensmidlene brukes for å gjøre matvarer mer viskøse og tyktflytende. Dette kan tilsettes for å få sauser til å bli tykkere eller for å få gele og syltetøy til å stivne. Pektin (E 440) er et fortykningsmiddel som brukes i blant annet, melkeprodukter, syltetøy, desserter, kakefyll og barnemat. Det finnes i frukt og grønnsaker og er ufarlig å bruke i mat. Andre stoffer er agar ( E 406) fra sjøplanter, akasiegummi (E 414) fra trær, og mono- og diglyserider av fettsyrer (E 471) fra glyserin og fettsyrer.
Fuktighetsbevarende midler
Disse konsistensmidlene beskytter maten mot uttørking. Ved tilsetning kan de redusere virkningen av omgivelser med lav fuktighetsgrad, eller gjøre det lettere å oppløse et pulver i vandig medium. Sorbitolsirup (E 420) kan for eksempel hindre at godterier uttørkes.
Fyllemidler
Disse konsistensmidlene gir mer fylde uten å øke energiinnholdet vesentlig. Cellulosepulver (E 460) er blant annet et fyllemiddel som er ufarlig. Det lages av cellulosefiber fra planter, og brukes i sprutekrem, is, kaker, majones og dressinger.
Modifiserte stivelser
Disse konsistensmidlene tilsettes i flere matvarer for at de skal temperaturendringer uten å miste evnen til å binde væske. Stivelse er energi fra planter, som potetmel. Modifiserte stivelser er mer stabile og tåler frysing bedre enn vanlige stivelser. Eksempler er monostivelsefosfat (E 1410), distivelsefosfat (E 1412), acetylert stivelse (E 1420), acyltert distivelseadipat (E1422), hydroksypropylstivelse (E 1440), hydroksypropylstivelsesfosfat (E 1442). De finnes i blant annet godterier, spedbarnsmat, ferdigmat, ketchup, og kaker.
Stabilisatorer
Stabilisatorer stabiliserer konsistensen i mange matvarer. De kan opprettholde to ikke blandbare faser til en homogen blanding, eller de kan stabilisere, bevare eller forsterker farger på matvarer. De hindrer for eksempel at matvarer som majones eller kakaomelk å skille seg. Eksempler er blant annet johannesbrødmel (E 410) og guarkjernemel (E 412). Disse stabilisatorene brukes i leskedrikker, puddinger, og diverse pålegg.
Lov og bruk av konsistensmidler
I dag er alle konsistensmidler nøye regulert av helsemyndigheten for å forsikre at mat er trygt å spise og er nøyaktig merket. Det er satt bestemte grenser for hvor store mengder av et tilsetningsstoff det er tillatt å bruke i matvarer. Alle stoffene er videre vurdert ut fra at bruken ikke skal gi helserisiko, skjule dårlig kvalitet eller villede forbrukeren.
I Norge er det mattilsynet som godkjenner tilsetningsstoffer, som konsistensmidler. Dette faller innenfor EØS-avtalen. Norge er derfor forpliktet til å innarbeide EUs direktiver om konsistensmidler i norsk regelverk. Det vil si at norske myndigheter må søke EU dersom man ønsker å gjøre unntak fra deres foreskrift.
Artikkelen i utskriftsvennlig format
Kontakt redaksjonen i Matavisen.no
Tips MSN Reporter
