Karbohydrater er kvantitativt vår viktigste energikilde. Det bør bidra til omkring 50-60% av det daglige energiinntaket. Karbohydrater omtales ofte som stivelse og ulike sukkerarter. I tillegg kalles kostfiber for et ufordøyelig karbohydrat. Det tilfører ikke energi, men er likevel gunstig for kroppen.
Sukkerarter
Glukose, fruktose, galaktose, sukrose, laktose, og maltose er ulike typer sukkerarter. Disse kan deles inn i uraffinert og raffinert sukker:
• Uraffinert sukker er naturlig sukker som man finner bundet til cellestrukturen i frukt og grønnsaker eller ubundet i melk.
• Raffinert sukker er sukkerarter som gjennomgår en kjemisk raffineringsprosess, og store deler av den opprinnelige planten blir fjernet. Når sukker blir tatt ut av naturlig mat, mister det sin kompleksitet, og det renset for fiber, vitaminer og mineraler. Ofte omtales raffinert sukker som ”tomme kalorier”, altså energi uten næring. Eksempler på dette er hovedsakelig hvitt sukker (sukrose) hentet fra naturlige sukkerroer. Hvitt sukker, og andre isolerte sukkerpreparater, finner man navngitt som tilsatt sukker i produserte matvarer.
Stivelse og kostfiber
I tillegg til ulike sukkerarter har man "komplekse, langsomme" karbohydrater, som stivelse. Dette finner man fra plantebasert mat, inkludert fullkornsvarer, frukt og grønnsaker.
• Stivelse er et fordøyelig karbohydrat. De blir i større grad tatt opp langsomt fra tarmen og gir en mer jevn økning i blodsukkeret. Samtidig bringer karbohydratene med seg viktige vitaminer, mineraler og kostfiber.
Stivelsesinnholdende mat kan også gjennomgå en raffineringsprosess og tappes for fiber, vitaminer og mineraler næringsstoffer. Eksempler på dette er hvit ris, siktet hvetemel, lys pasta og fint brød eksempler på raffinerte karbohydrater. Sammen med hvitt sukker blir de kalt for "raske" karbohydrater ved at de raskt blir omdannet til sukker i kroppen.
• Kostfiber kan omtales som et ufordøyelig karbohydrat som passerer nedover tarmen uten at kroppen tar det inn. Dermed gir ikke kostfiber energi. Likevel gir kostfiber metthetsfølelse, virker det gunstig på mage- og tarmfunksjonen, og kan redusere risikoen for ulike livsstilssykdommer.
Hvilke karbohydrater bør man spise?
Generelt anbefales det å spise mye av stivelses- og fiberrike karbohydrater. Man bør også velge uraffinert karbohydrater fra naturlig sukker og stivelsesprodukter fremfor raffinerte karbohydrater. Gode næringsrike kilder er fullkornsvarer, som kan inkludere meget grovt brød og knekkebrød, fullkornsblandinger, havre, naturris, fullkornspasta og fullkornswraps, poteter, bønner og frukt og grønt.
Man bør ha et lavere inntak av tomme kalorier fra raffinerte matvarer. Dette gjelder spesielt raffinert sukker fra brus og godteri. Ved at disse utgjør stor del av det daglige energiinntaket vil dette automatisk gå utover mer næringsrike matvarer. I dag bidrar tilsatt sukker til omkring 17% av energien fra mat. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at det ikke skal utgjøre mer enn 10% av energinntaket.
Artikkelen i utskriftsvennlig format 
Kontakt redaksjonen i Matavisen.no
Legg til på Nettby
Tips MSN Reporter
