Om Matavisen.no   Annonser   Kontakt  



matavisen.no
Finn sunne oppskrifter
Spis seks måltider dagen! I vårt oppskriftsøk finner du
hvert måltid med forslag til sunne oppskrifter.



 FORSIDEN   MATFAKTA   SUNNHETSTIPS   SUNN MATGUIDE   HELSE   BARN   TRENING   DIETT





Glykemisk indeks

Hva er glykemisk indeks? Hva er glykemisk belastning? Her forteller vi om hvordan systemet klassifiserer karbohydrater i mat.

Tekst: Rubina Olsen

Ikke all karbohydratinnholdende matvarer er dannet likt. Glykemisk indeks (GI) ble oppfunnet av David Jenkins og Thomas Wolever i 1981. Det er et nytt system for å klassifisere karbohydrater etter hvilken grad de øker blodsukkeret i kroppen. Det erstatter den gamle systemet som klassifiserer karbohydrater etter om det er ”enkle” eller ”komplekse” karbohydrater. Mat som bare inneholder proteiner og fett har ingen glykemisk indeks-verdi, fordi det påvirker blodsukkeret svært lite.

Glykemisk indeks går over en skala fra 1-100. Skalaen antyder hvor fort 50 gram karbohydrater i ulike matvarer blir absorbert i blodet som blodsukker etter et måltid. Ren glukose brukes som referanse i skalaen og er rangert til 100. Det vil si 50 gram glukose gir maks økning i blodsukkeret.

Glykemisk indeks deler karbohydratinnholdende mat i tre kategorier. Høy, medium og lav GI mat.

Høy glykemisk indeks
Høy GI mat som gir en rask stigning i blodsukkeret (GI 70 eller høyere). Noen eksempler er corn flakes, riskaker, bagel, baguette, bran flakes, hvitt brød, flatbrød, bakte poteter, kokte poteter, potetmos, puffet hvete, hurtigris, jasminris, scones, smultring, vafler, vannmelon, weetabix, og tørkede dadler.

Medium glykemisk indeks
Medium GI mat som gir en medium stigning i blodsukkeret (GI fra 55 til 69). Noen eksempler er polert ris, rosiner, ryvita knekkebrød, søtpoteter, tacoskjell, rødbeter, ananas, aprikoser, 100% rugbrød, speltbrød, havregrøt, couscous, hermetisk fersken, kokte gulrøtter, risnudler, og pitabrød.

Lav glykemisk indeks
Lav GI mat som gir en langsommere stigning i blodsukkeret (GI 54 eller lavere). Noen eksempler er fruktose, grapefrukt, pupernickel, bønner, cashewnøtter, peanøtter rå gulrot, kirsebær, pærer, linser, melk, pærer, plommer, helkornsspagetti, svisker, yoghurt, kikerter, og lett iskrem.

Glykemisk belastning
En annen viktig rangering av karbohydrat er glykemisk belastning (GB). Glykemisk belastning rangerer den glykemiske verdien i mat ut i fra mengden som spises. Dette gir en mer nøyaktig måte å bestemme stigningen av blodsukkeret fra ulike typer mat.

Et eksempel er vannmelon som har høy GI-verdi, men lav GB-verdi. Hvorfor? Den har høy GI fordi det inneholder karbohydrater som raskt absorberes og omgjøres til sukker. Likevel har den lav GB fordi det inneholder veldig lite karbohydrater per 100 gram sammenlignet med andre matvarer. Poteter derimot har både høy GI og høy GB. Dette er fordi poteter inneholder karbohydrater som raskt fordøyes og opptaes i blodsukkeret, i tillegg til at de inneholder mye karbohydrater per 100 gram potet.

Generelt har ulike matvarer med lav GB også lav GI. Matvarer med medium eller høy GB kan ligge i området fra lav til høy GI.

Hvordan brukes glykemisk indeks?
Opprinnelig ble glykemisk indeks laget for å hjelpe diabetikere til å kontrollere blodsukkeret. Likevel brukes GI av flere ernæringseksperter som en måte å behandle fedme, redusere appetittsvingninger, og forbedre kostholdsvaner.

Det har også blitt utført studier som antyder at en lav GI-diett kan redusere overvekt, diabetes type II og tykktarmskreft. Likevel skal man ikke se seg blind på GI-dietten. Dette kan skape forvirring rundt næringsrike og karbohydratrike matvarer som ikke nødvendigvis bør unngås. Likevel kan glykemisk indeks kan være et redskap til bruk for leger og ernæringseksperter i kostholdsveiledning av personer med metabolsk syndrom, overvekt, og diabetes.




Tips en venn om denne testen/artikkelen!
Tips til:   Tips fra:  

 Artikkelen i utskriftsvennlig format   Kontakt redaksjonen i Matavisen.no
Del på Facebook Legg til på Nettby Tips MSN Reporter om   Tips MSN Reporter


      



Kalorier og næringsstoffer


Kalorier i mat
Hørt om kalorier før? Her forklarer vi hva dette egentlig er. Les mer


Karbohydrater og kostfiber
Raske eller komplekse? Sukker, stivelse eller kostfiber? Her får du vite alt om karbohydrater. Les mer


Fett
Fett er den mest konsentrerte energi-
kilden i matvarer.
Les mer


Proteiner
Proteiner er hele kroppens bygge-
materiale. Les mer


Vitaminer og mineraler
Ikke undervurder disse livsviktige stoffene. Hva gjør de ulike for kroppen, og hvor finner du dem i mat? Les mer


Antioksidanter
Ta vare på kroppen din og spis sunne matvarer proppfulle av antioksidanter. Les mer


Glykemisk indeks
Hva er glykemisk indeks? Hva er glykemisk belastning? Her forteller vi om hvordan systemet klassifiserer karbohydrater i mat. Les mer





Tilsetningsstoffer


Konserverings-
midler

Konserveringsmidler brukes i de fleste matvarer. Les om de ulike og hvorfor de er nødvendige i mat. Les mer


Konsistensmidler
Tilsetningsstoff som gir matvarene ønsket konsistens. Les mer


Fargestoffer
Det finnes naturlige og syntetiske fargestoffer i mat. Les om ulike og hvorfor de brukes i mat. Les mer


Søtstoffer
Vi ønsker søtsmak på maten, men ikke de ekstra kaloriene fra sukker. Er søtstoffer et bra alternativ? Les mer





Økologisk mat


Hva er økologisk mat?
Økologisk landbruk betyr at planter dyrkes uten kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel. Les mer




OM MATAVISEN.NOKONTAKTLEGG SOM STARTSIDELEGG TIL I FAVORITTER  

Matavisen.no - Sunn mat er livsglede!
Utgiver: Matavisen.no / Microenta AS, Kingos gate 15, 0457 Oslo. Tlf: +47 92 89 93 05.
Redaktør: Rubina Olsen rubina@matavisen.no / Generelle henvendelser: kontakt@matavisen.no

Alt innhold er beskyttet i henhold til Lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverksloven).
Design: Microenta AS Powered by Bluebox