Generelle grunner til å tilsette fargestoffer i mat:


• Å erstatte fargetap fra lys, temperatur, fuktighet og lagring.


• Å korrigere naturlige fargevariasjoner.


• Å forsterke den naturlige fargen assosiert til den bestemte matvaren.


• Å skape en fargerik identitet til en bestemt matvare som ser fargeløs og kjedelig ut.


• Å skape et fargerikt utseende på ”morsom” mat.


• Å beskytte smak og vitaminer som lett blir påvirket av sollys.

Om fargestoffene
Det er ønskelig at fargestoffer har en naturlig opprinnelse. Det vil si at det er naturlige fargestoffer fra planter og dyr, eller syntetisk framstilte stoffer med samme struktur som de naturlige. Likevel finnes det også rene syntetiske fargestoffer. Disse kan lett bli foretrukket over de naturlige på grunn av deres evne til å farge matproduktene. Syntetiske fargestoffer er mer stabile, har et vidt spekter av fargenyanser, og de kan tilsettes i bittesmå mengder.

Fargestoffer har blitt tildelt et E-nummer fra 100 til 199 og brukes i ulike matvarer. Det finnes flere eksempler av ulike typer fargestoffer tillatt i Norge.

Fargestoffer fra naturlig opprinnelse
Kurkumin (E 100) er en gulfarge utvinnet fra gurkemeie. Det brukes blant annet i iskrem, posesupper, margarin, bakevarer, krydder, desserter, yoghurt, gule kaker og i krydder. Det er lite skadelig i moderate mengder.

Riboflavin (E101) er et B-vitamin som også gir gulfarge. Det er ikke skadelig, og brukes blant annet i sennep, barnegrøt, puddinger, sauser, og konditorvarer.

Klorofyllstoffer gir en grønn farge. Det kan enten utvinnes naturlig fra planter, som klorofyll (E 140), klorofylliner (E 140 a), eller klorofyllstoffer kan behandles med kobber for mer stabil farge, som klorofyll-kobber-kompleks (E 141), klorofyllin-kobber-kompleks (E 141a). Disse brukes blant annet i kaker, leskedrikker, saftis, godteri, gele og supper. De er ikke skadelige og er tillatt i mange matvarer i Norge.

Karotener og betakaroten (E 160a) kommer fra oransjfargen i gulerøtter. Dette er naturlige stoffer som ofte er kunstig fremstilt. De brukes blant annet i ost, margariner, saft, godteri, snacks, supper og sauser. Fargestoffene bør unngås i store doser.

Paprikaoleoresin (E 160c) er et rød og oransje ekstrakt fra paprika. Det tilsettes i blant annet kaviar, sauser, dressinger, majones, krydder og godteri.

Syntetiske fargestoffer
Det finnes flere fargestoffer som er rene syntetiske fargestoffer uten noe naturlig sidestykke. Blant disse finner man de omdiskuterte azofargestoffene. Disse fargestoffene inneholder en kjemisk gruppe som kalles azo. Disse inkluderer blant annet Tarrazin (E 102), Paraoransje (E 110), Azorubin (E 122), Nykockin (E 124), Allurarød (E 129), Briljantsvart PN (E 151) ,Brun FK (E 154), og Brun HT (E 155). Man finner de blant annet i kaviar, drinkmikser, søtsaker, syltetøy, sjømat, dressinger, dekorasjoner på mat og sauser.

Azofargestoffene er de fargestoffene som er kjent for å utløse flest overfølsomhetsreaksjoner hos enkelte, spesielt hos barn. Disse stoffene har med få unntak vært forbudt i Norge siden 1978. De er nå tillatt i Norge og EU.

Lov om bruk av fargestoffer
I dag er alle fargestoffer nøye regulert av helsemyndigheten for å forsikre at mat er trygt å spise og er nøyaktig merket. Det er satt bestemte grenser for hvor store mengder av et tilsetningsstoff det er tillatt å bruke i matvarer. Alle stoffene er videre vurdert ut fra at bruken ikke skal gi helserisiko, skjule dårlig kvalitet eller villede forbrukeren.

I Norge er det mattilsynet som godkjenner tilsetningsstoffer, som fargestoffer. Dette faller innenfor EØS-avtalen. Norge er derfor forpliktet til å innarbeide EUs direktiver om fargestoffer i norsk regelverk. Det vil si at norske myndigheter må søke EU dersom man ønsker å gjøre unntak fra deres foreskrift.

Hvis man er overfølsom for fargestoffer, vil det mest sannsynlig være, at man er overfølsom for et til to fargestoffer eller en gruppe av fargestoffer. Overfølsomhet over alle fargestoffer er høyst usannsynlig.

Tips en venn om denne testen/artikkelen!

Tips til:   Tips fra:

 Artikkelen i utskriftsvennlig format   Kontakt redaksjonen i Matavisen.no
Del på Facebook Legg til på Nettby   Tips MSN Reporter